Fremskrittspartiet, Donald Duck, veiutbygging, Jernbaneverket, NSB, Arbeiderpartiet, Pondus og pendling…

FISKERIminister Helga Pedersen (AP) går i dag ut mot Frp og karakteriserer partiets løfter innen samferdsel som ”Donald Duck-politikk”. Det er jo kuriøst i seg selv at en fiskeriminister engasjerer seg så voldsomt i samferdselspolitikken.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=569815

Men jeg har pendlet i over 4 år og blir mer enn middels provosert av dette utspillet. Arbeiderpartiet har sittet i regjering 44 av 64 år etter krigen og er ansvarlig for at vi i dag henger 20-30 år etter Sverige når det gjelder veiutbygging. Antall dødsofre langs norske veier har vært betydelig i perioder, og ser man på den samme ulykkesstatistikken for veistrekninger der 4-felt er utbygd så faller antall dødsfall dramatisk. Selvsagt.

NSB og Jernbaneverket er en katastrofe. Det stinker urin under undergangene på Oslo S. Klokkene på plattformene viser som oftest ikke riktig tid. Togene er forsinket. Man blir tilbudt togvogner som er 30 år gamle og uten ventilasjon. Disse vognene holder 40 varmegrader om sommeren og kuldegrader om vinteren. Forleden ble det på et vestgående tog fra Oslo S opplyst over høyttaleranlegget at man dessverre måtte stenge toalettene fordi vognene er av eldre dato og at avføringen dermed blir sluppet ned på skinnegangen. Dette er samferdsels-Norge anno 2009.

På Vestfoldbanen tar en togtur fra Sandefjord til Oslo i dag like lang tid som den gjorde for 30 år siden, om lag 1 time og 50 minutter(!)

Jeg synes du skal være passe ydmyk som AP-politiker i samferdselspolitikken når du uttaler deg. Dette partiet har hatt mer enn en mulighet til å gjøre noe med dette området, men har aldri satset på samferdsel.

Det er mulig Frp’s overbudspolitikk er ”Donald Duck-politikk”, men hvis så er tilfelle så er det fristende å karakterisere Arbeiderpartiets samferdselspolitikk de siste 40 årene for ”Pondus-politikk”.

Mer trendy å være husmor. Et problem for samfunnet?

Det er bemerkelsesverdig hvordan aktører i media klarer å etablere politiske “sannheter”. Tidligere var ble som kritiserte norsk innvandringspolitikk karakterisert som nynazister, “grums” og høyreekstreme. Nå – 20 år etter – lanserer Arbeiderpartiet mange av de forslagene man fnøs av for få år siden.

I dag står å lese i VG at det er blitt trendy å være husmor.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=544273

Dette skal visstnok være et problem. Hvem er dette et problem for? Den som velger å være hjemme? Jeg blir provosert av enkelte på venstresiden i norsk politikk, som karakterisererer det som et problem for samfunnet at unge kvinner i dag i økende grad prioriterer å ta vare på barn og hjem. Er det noe vi har sett tendensen til de siste 20-30 år så er det at likestillingen har hatt en pris. Mens far og mor jager karriere har stadig flere unge blitt overlatt til seg selv. Konsekvensen i mange tilfeller er økende kriminalitet, stoffmisbruk og psykisk sykdom. Barnevernet er overbelastet, psykiatrien er overbelastet, politiet har ikke nok ressurser.

Så er det altså ting som tyder på at mange velger å ta foreldrerollen på alvor. Hva skjer? Jo – det gjøres til et PROBLEM. Jeg er selv mann og kunne godt tenke meg å investere et antall år hjemme med mine barn. Problemet i dag er jo at det ikke er tilrettelagt verken for menn eller kvinner som ønsker å investere i oppdragelse, nærhet, trygget. Man mister rettigheter og pensjonsopptjening.

Nå er nettopp lønnsoppgjøret i offentlig sektor sluttført ved at Regjeringen gir seg på pensjonsordningen. Konsekvensen er at offentlig ansatte i realiteten har bedre muligheter for å velge å være hjemme med sine barn enn andre fordi pensjonsordningen er mer lukrativ. DETTE er et problem, slik jeg ser det. Signe Opshal ved Likestillingssenteret burde være mer opptatt av at man tilrettelegger slik at BEGGE kjønn kan velge å være hjemme en periode.

Stoltenberg, miljøkvoter og SAS

Det er nylig blitt kjent at staten spytter inn 800 millioner kroner i en emisjon i SAS for å unngå at ruter blir lagt ned. Prisverdig, vil mange si. Galskap, mener Bjørn Kjos i Norwegian (http://www.hegnar.no/okonomi/article358110.ece), og jeg må si meg enig.

Her argumenterer statsrådene heftig for miljøkvoter den ene dagen for deretter å unnlate å støtte Think den neste. Som om ikke det var nok så beslutter man altså å pumpe mer penger inn i et selskap som ikke bare drives dårlig (Norwegian flyr flere av de samme rutene til en adskillig lavere kostnad ifølge Kjos), men som også er direkte miljøfiendtlig.

Hvor ble det av miljøengasjementet nå, Stoltenberg? Ser man virkelig ikke paradokset ved å pøse mer penger inn i SAS og samtidig unnlate å støtte Think, som produserer et mijøvennlig produkt?

Man må være politiker for å forstå denne logikken.

Keane – forblir p

http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=522831

VG’s anmelder mener Keane forblir på den gylne middelvei. Jeg er langt på vei enig i anmeldelsen, men synes det blir i overkant bombastisk å hevde følgende: “Men verdensherredømmet man tiltrodde dem virker utenfor rekkevidde nå; Keane synes fornøyd med den gylne middelvei, og der vil de forbli.”

Keane har kommet tilbake. Og har med sitt nye album vist at man har gått noen steg videre siden sist. De band som forblir i sitt ene spor har en tendens til å dø. Keane har med sine nye, mer eksperimentelle låter vist at både evnen og viljen er der til å gå videre.

Jeg synes konserten i går på mange måter var en maktdemonstrasjon. Javel – kun 1.600, men fullt hus tross alt. Coldplay har gitt ut album på løpende bånd de siste årene. Keane har med sitt nye album demonstrert at man er tilbake. Konserten i går gikk uten ett eneste feilskjær. Entusiastisk publikum. En dønn stødig vokal og god trøkk gjorde dette til en minneverdig konsertopplevelse fra et band jeg er overbevist om at vi vil høre mer fra.

Obama ville aldri nådd opp i Norge?!

Akhenaton de Leon, leder i Organisasjon mot offentlig diskriminering mener Obama aldri ville nådd opp i Norge.
Erik Solheim kaster seg på og støtter selvsagt uttalelsen.

http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/valg_usa/1.6293491

Dette blir etter min mening et hypotetisk spørsmål. Ingen av de to har særlig god dekning for å mene noe slikt.  Norge har vært tidlig ute med kvinnelig statsminister (Brundtland), kvinnelig biskop (Køhn), homofile prester, og selv om Per Kr. Foss og Erling Lae sikkert først og fremst ønsker å gjøre seg bemerket som politikere, så er det vel også offentlig kjent at de to har homoseksuell legning. Og det mangler ikke på "outsidere" i norsk politikk. For ikke lenge siden fikk vi også statsråd med minoritetsbakgrunn.

Min påstand er at dersom det fantes en like karismatisk og veltalende minoritetspolitiker i Norge så hadde også vedkommende fått oppslutning. Obama er kjent for å være en brobygger, og "lefler" ikke med progressive afro-amerikanske miljøer. Han tok klart avstand fra uttalelsene til pastoren han en gang hadde et nært forhold til.

I Norge har jeg til dags dato desverre sett kun politikere med minoritetsbakgrunn som enten har utvist dårlig dømmekraft (eks.  Osmundsen), eller som snakker dårlig norsk (og ihvertfall ikke har den språkmakten som Obama demonstrerer), eller som åpenbart har minst ett bein i et mijø som den jevne nordmann ikke identifiserer seg med (eks. fundamentalistiske krefter innen Islam).

Gi meg EN norsk politiker som når Obama opp til knærne (og som også sammenfaller med mine politiske preferanser, og jeg vil stemme på vedkommende, uansett om bakgrunnen er fra islam, asia, afrika, om vedkommende er mørk eller lys, polakk eller svenske, katolikk eller protestant. Slik tror jeg veldig mange andre også tenker.

Uttalelsen til Akhenaton de Leon tar ikke høyde for at det kan være andre årsaker til at politikere med minoritetsbakgrunn ikke når opp i den norske politikken. Men det er ikke første gang jeg ser man først introduserer løsningen og deretter leter etter problemet. 

 

Hvor er Oslopolitiet?!

Politisperring

I dag gikk Oslopolitiet på nytt ut med en advarsel om hvilke områder i sentrum man bør unngå å ferdes etter mørkets frembrudd (http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2533804.ece).

Det er oppsiktsvekkende det som nå skjer.
Sitat fra artikkelen i Aftenposten:
“Sigve Bolstad, leder av Oslo Politiforening, sier mangel på synlig politi i gatene har gjort sitt til at utviklingen har gått i feil retning enkelte steder i Oslo sentrum.

- Det er mindre synlig politi i gatene nå enn tidligere. Og færre politi i gatene gjør at det blir mindre tid til forebyggende arbeid, sier han.”

Mitt spørsmål til Sigve Bolstad og politiets ledelse blir da:

Hvem har signalisert at det skal være mindre synlig politi i gatene?

Oslo politidistrikt har ifølge sine egne hjemmesider omlag 2.300 ansatte. Av disse er cirka 1.700 tjenestemenn eller -kvinner. Hvor mange av disse er å se i Oslo sentrum en fredag kveld?
Jeg vil tippe maksimalt 7-8 patruljer à 2 tjenestemenn. Altså under 20 politifolk synlige i bybildet.
Det er mulig dette tallet er feil, men hvis det er i nærheten av virkeligheten så utgjør dette altså omlag 1% av politiets tjenestemenn. Eller 0,7% av alle ansatte i Oslo Politidisktrikt. 99,3% gjør altså helt andre ting, og tar helgen når fredagen kommer. Om man justerer svært optimistisk og anslår at et femtitalls politifolk er ute og gjør ordenstjeneste i helgen, så utgjør allikevel altså dette under 3% av de som går i uniform til daglig. Er dette i henhold til politiske intensjoner og signaler? Selvsagt ikke.

Både publikum, politikere, handelstand og turistnæring har i lang tid ropt varsko om økende antall prostituerte, narkomane og kriminelle som reker gatelangs på kvelder og netter. Det er en økende tendes i forhold til både vold og voldtekter. Det er også slik at stadig flere av voldsepisodene rammer uskyldig mennesker (jfr. blant annet knivstikkingsepisoden på Youngstorget for kort tid siden).

Politiets svar er ikke å øke bemanningen nok til å ta tak i problemet. Politiets svar blir altså å gi gode “råd” om hvor man ikke bør oppholde seg. Hvis “rådgiverrollen” er den rollen politiet har tenkt å innta de neste årene, så betakker jeg meg. Jeg er selv i stand til å se at det ikke er særlig trygt å gå i de områdene som nå er omtalt. Jeg hadde Vaterlandsparken som fast rute til og fra arbeid en periode, og jeg kan skrive under på at jeg sannsynligvis har sett det meste av det man ikke trodde var mulig å se på vei til og fra jobb. Åpenlys sex, urinering, flaskeknusing, vold, narkomane som åpenlyst setter skudd, for å nevne noe. Enkelte dager måtte man gå sik-sak for ikke å tråkke i ekskrementer fra folk som hadde gjort sitt fornødne på fortau og i gater. Sprøytespisser var like vanlige som tomflasker.

Jeg trodde politiets hovedoppgave var å sørge for at innbyggerne skal føle trygghet? Er ikke dette selve kjernen i eksistensberettigelsen for politietaten? Hvordan kan man da forsvare at 97-99% av alle tjenestemenn tar helg fredag ettermiddag og overlater byen til mer eller mindre lovløse tilstander?

Jeg blir provosert når jeg blir stoppet i bilbeltekontroll eller når sivilt UP har fartskontroller langs E-6. Ikke fordi jeg forsvarer å kjøre uten bilbelte eller å kjøre for fort, men fordi det ikke ser ut til å være samme ressursproblematikk knyttet til dette området. For meg blir dette omtrent som om jeg skulle vannet rosene i hagen når huset mitt står i brann.

Ingelin Killengreen gikk nylig ut og ba om 3.700 flere ansatte i årene som kommer. Hun har også bedt om 3,5 milliarder ekstra (http://www.oa.no/nyheter/article3611031.ece).

Jeg foreslår at politiet nå ser seg selv i speilet og stiller seg selv spørsmålet om man virkelig bruker ressursene på en måte som bidrar til å skape nok trygghet for innbyggerne. Jeg er en lovlydig borger i dette landet, men må innrømme at de gangene jeg ser uniformert politi så er det stort sett i assosiasjon med noe negativt (bilbeltekontroll, fartsmålinger e.l.). Noe er riv ruskende galt når jeg som lovlydig borger har en negativ assosiasjon til politiet. Da har man etter min mening et imageproblem.

Værsågod, Haga! (fortsettelse følger..?)

Det er merkverdig i dette landet, hvordan jordbruksoppgjøret til de grader dikteres av bøndene.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=519928

En milliard var i år “inngangsbilletten” for at bøndene i det hele tatt skulle gidde å sette seg ned for å forhandle. 1 milliard.

Jeg skulle like å se en “oppdatert” begrunnelse for landbrukssubsidiene. Er det fortsatt slik at matproduksjon er viktig på grunn av beredskapshensyn? I såfall lurer jeg på hva vi skal med egen matproduksjon når hæren er på størrelse med et amerikansk fotballag (for tiden også bortreist – pga utenlandsoppdrag) og sjøforsvaret ikke har verken råd eller evner til å hevde suverenitet til havs. Dette argumentet er etter min mening nå gått ut på dato.

Så – da står vi igjen med “kulturlandskapet”. Dette nasjonalromantiske begrepet som står så fjellstøtt. Eller gjør det det? Eller er det simpelthen bare lobbyvirksomhet, særinteresser og det faktum at bøndene har sitt eget politiske parti på Stortinget som gjør at landbrukssubsidiene fortsetter å strømme ut i distriktene?

Jeg konstaterer at regjeringen som hadde øverst på agendaen å “avskaffe fattigdommen” i Norge nå sørger for å gi bøndene et kjempeløft, samtidig som de menneskene som er avhengig av sosialhjelp har omtrent de samme økonomiske rammevilkårene som før den rød-grønne regjeringen ble etablert. Hvis ikke dårligere.

Kristin Halvorsen har svelget så mange kameler etter regjeringsdannelsen at hun nå kan tilbringe sin pensjonisttilværelse med å holde foredrag landet rundt. Foreslår tittelen “1000 måter å spise kameler på – hvordan forlate sine politiske idealer på rekordtid”. Hun får sikkert 50-100.000 kr per gjennomføring.

Så på vegne av alle skattebetalere sier jeg denne gangen til Jens, Åslaug og Kristin; værsågod! Bare hyggelig. Om jeg skal få komme med en liten innvending så ønsker jeg at dere neste gang bruker noen få kroner også på de fattige. Hvis dere har lyst.